TAUSHETSBRUDDET

 

BO617vphtzy

Har du lest Dagbladet i dag?

Uansett er det på tide å gjøre oppmerksom på at jeg har gjort mange forsøk på å få gehør for all urett som har blitt begått i denne saken. Jeg er en varsler. Og jeg har ikke varslet EN gang, men TO ganger. Du tror det ikke før du får se det, så er du klar for de heftige detaljene?

I 2014 varslet jeg om et taushetsbrudd begått av en kollega. Og det var (som man kan se av artikkelen) ikke en hvilken som helst kollega. Nå er et taushetsbrudd like ille uansett hvilken ansatt som begår det, men you see my point. Den aktuelle kollegaen var altså selve etterforskningslederen i den saken det er snakk om. Og på hvilken måte varslet jeg om dette? Jeg sa først ifra til min nærmeste leder. Muntlig. Det falt IKKE i god jord. Og da tenker du kanskje at det var opplysningen om selve taushetsbruddet som skapte reaksjoner? At min nærmeste leder ble forferdet over at et slikt taushetsbrudd hadde blitt begått? Neida, det var det faktum at jeg SA IFRA OM TAUSHETSBRUDDET som gjorde at min nærmeste leder reagerte negativt.

Så det var altså det at jeg sa ifra om noe som ikke var greit, som ikke var greit. Skjønner du?

Jeg synes du fortjener å få vite noe av det min nærmeste leder sa til meg. Er du klar? Her kommer det.

«Du som har vært ansatt så lenge i politiet bør vite at slike taushetsbrudd blir begått hele tiden», sa min nærmeste leder.

HÆ? Jeg visste ikke det, jeg. I og med at jeg ikke har begått slike taushetsbrudd så har jeg kanskje utøvet politijobben på feil måte, da?

På dette tidspunktet var jeg også i jobb i Oslo politidistrikt. I en stilling det, ifølge samme leder, var så «viktig at jeg startet opp i så snart som mulig etter jobbintervjuet fordi jeg var så verdifull og hadde så bred og solid kompetanse.» Derfor startet jeg «så snart som mulig.» Med (skriftlig) lovnad om å innstilles som nummer 1 når innstillingen skulle behandles av ansettelsesrådet. Jeg bare nevner at jeg i denne forbindelse takket nei til andre jobbtilbud, også utenfor politietaten. Det var kjempelurt….

Vil du vite hva som skjedde etter at jeg sa ifra? Altså etter at jeg fikk kjeft?

Jeg ble sykmeldt. Folk sluttet å snakke med meg på jobben, nemlig. Og det ble liksom litt stusselig og slitsomt. Og når man er sykmeldt skal man jo helst benytte tiden til å bli klar for å gå på jobb igjen. Og det prøvde jeg. Men jeg mottok stadig telefonhenvendelser. Fra min nærmeste leder. Og det var litt forstyrrende. Fordi min nærmeste leder lurte nemlig på om jeg var helt sikker på at jeg ønsket jobben (som jeg allerede hadde begynt i og som jeg hadde blitt lovet å innstilles som nummer 1 til). «Det skjer jo veldig mye rundt deg for tiden», sa min nærmeste leder. Det var imidlertid helt stille på kjøkkenet der jeg satt og snakket i telefonen, så nok en gang hadde jeg litt vanskelig for å forstå hva min nærmeste leder mente.

Og jeg var helt sikker, jeg. På at jeg jeg ville ha den jobben som jeg hadde søkt på, og som jeg hadde blitt bedt om å begynne i så raskt som mulig, og som jeg hadde begynt i så raskt som mulig. Så raskt, faktisk, at jeg gikk glipp av noen viktige forelesninger på studiet jeg gikk på da. Jeg var helt sikker. Og det sa jeg til min nærmeste leder.

Og min nærmeste leder avsluttet etterhvert samtalen. Og så begynte min nærmeste leder å sende sms`er isteden. Og i en av de sms`ene ble jeg innkalt til et møte på Politihuset. Og da lurte jeg litt på hva det møtet kom til å dreie seg om. Jeg hadde begynt å bli bittelitt skeptisk da. Så jeg tok kontakt med tillitsvalgt, og han ble med meg i møtet.

I møtet var min nærmeste leder og min nærmeste leders nærmeste leder. Henger du med?

Møtet viste seg å bli svært interessant. Mer interessant enn jeg hadde kunnet forestille meg, faktisk. For vet du hva jeg fikk beskjed om i det møtet? Jeg fikk beskjed om at jeg LIKEVEL IKKE VILLE BLI INNSTILT til den stillingen jeg hadde søkt på, og fått, og begynt i så snart som mulig fordi det var så viktig, og som jeg allerede jobbet i, og som jeg allerede hadde blitt sykmeldt i. Og da jeg spurte hva som var begrunnelsen for at jeg likevel ikke skulle innstilles, hvorfor politiet skulle bryte den avtalen som var inngått, vet du hvilket svar jeg fikk da?

Jeg fikk til svar at jeg HADDE VIST AT JEG IKKE VAR EN LAGSPILLER og JEG BLE ANSETT FOR Å VÆRE UEGNET TIL JOBBEN!

Og etter at jeg fikk dette svaret ba jeg om at dette svaret ble begrunnet. Jeg syntes nemlig at svaret var litt merkelig. Men de to lederne som hadde gitt det svaret syntes nok ikke at det var så merkelig. De nektet nemlig å si noe mer. Så da satt vi der, da. Og det var jo ingen vits å bli sittende der. Ikke er kontorene på Politihuset særlig hyggelige, og det blir jo litt rart å sitte ansikt til ansikt med noen som ikke ønsker å si noe mer, så da gikk vi ut derfra isteden. Den tillitsvalgte og jeg. Han var sint. Ikke på meg, heldigvis. Og jeg var…..tja, hva skal jeg si….forvirret?

Mitt navn ble fjernet fra innstillingslisten (og erstattet med et annet navn) og listen ble deretter sendt til ansettelsesrådet. I WAS OUT.

Som du nå vet er jeg ikke spesielt glad i urett. Derfor sendte jeg en klage til ansettelsesrådet, og i klagen beskrev jeg det jeg hadde opplevd den seneste tiden. Jeg passet på å være svært nøye i mine beskrivelser og ikke utelate noe eller noen. Ingen liker jo å være utenfor.

Og vet du hva som skjedde etter at jeg sendte klagen? Da begynte min nærmeste leder å sende sms`er igjen. Og nå skrev min nærmeste leder blant annet at «Innstillingen kom i retur i går.» Så da var det kanskje noen som ikke var helt enig med min nærmeste leder og min nærmeste leders nærmeste leder? Noen syntes kanskje ikke at det å bryte avtalen var så greit? Listen (som var uten mitt navn) hadde altså blitt sendt tilbake, fra ansettelsesrådet til politistasjonen, på bakgrunn av min klage.

Min nærmeste leder sendte også sms som sa at «Vi ønsker å innhente flere referanser på deg.» Og det syntes jeg var litt rart. Jeg hadde jo levert referanser i forbindelse med jobbintervjuet. Og jeg hadde begynt i jobben. Fordi jeg hadde så solid og bred kompetanse. Og min nærmeste leder kjente godt til min jobberfaring og jobbutførelse fra før. Nå hadde jeg jo imidlertid blitt kalt uegnet i mellomtiden, så det kan jo hende min nærmeste leder hadde glemt alt dette som hadde skjedd tidligere.

Uansett; det skjedde noe enda rarere. Dagen etter. I neste sms. Fra min nærmeste leder. «Til orientering så har ledergruppen i dag besluttet å stanse ansettelsesprosessen pga økonomisk situasjon», sto det.

I løpet av EN dag hadde Oslo politidistrikt altså ikke lenger penger til ansettelsen. Skulle nesten tro det hadde blitt begått et ran. Sånn helt plutselig. (Ran pleier å skje på den måten, nemlig).

Det kan hende du begynner å bli litt lei av de sms`ene fra min nærmeste leder nå, men bare EN til:

«Hei og god morgen, tjenestebevis og adgangskort må innleveres til uken. God helg.»

Jeg synes det var veldig fint at min nærmeste leder ønsket meg både god morgen og god helg…..

Så da ble jeg jammen kastet ut. Av politietaten. Etter 13 år. Fordi jeg sa ifra.

Hva synes du?

Jeg kjempet meg tilbake. Den prosessen får du i et annet blogginnlegg.

 

 

Og du; sånn helt avslutningsvis…..

JEG ER EN LAGSPILLER. JEG SYNES BARE DET ER VIKTIG HVILKET LAG MAN VELGER!

 

lillie  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

13 kommentarer om “TAUSHETSBRUDDET

  1. Har lest Dagbladet og er skremt av å lese de tafatte kommentarene fra politietaten. Det bygger jo bare oppunder det vi frykter at vi også her i landet har korrupsjon. På tide personene det gjelder kommer på banen.

    Liker

  2. Herreguuuud! Hva sier man til sånt? Skjønner liksom ikke problemet med at du sa fra, trodde de ville bli glad for sånt, og at du har gjort en glimrende jobb, sånn ser i alle fall jeg det! Taushetsplikt er liksom viktig og en sikkerhet man har og all brud på det trodde jeg nesten var «straffbart»

    Liker

    1. Jannine: Som du nå har sett både i avisen og på bloggen; brudd på taushetsplikten er straffbart. Og taushetsbruddet ble straffet i dette tilfellet. Med et forelegg på 5000. Men hvis jeg ikke hadde sagt ifra, hvis saken ikke hadde blitt anmeldt til Spesialenheten for politisaker og hvis vi ikke hadde klaget på henleggelsen derfra hadde det ikke skjedd noe som helst! Og det er jo ikke sånn at jeg ønsker «ros» fordi jeg har gjort dette. Jeg ønsker bare at ting skal være RIKTIG! Og jeg mener at alle som jobber i f.eks. politiet må være opptatt av nettopp dette. Følg med videre, Jannine:)

      Liker

  3. Herlig land, jeg måtte lese blogginnlegget ditt høyt for eksen mens han laget mat, og her sitter vi og humrer begge to over den herlige sarkasmen din og måten du legger frem denne galskapen du er utsatt for. Du viser på alle måter hvem av dere som er redelig og opptatt av etikk. Denne kampen er det bare én av dere som kan vinne og det er ikke din nærmeste leder eller dennes nærmeste leder.
    Men deg ❤️

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: