TELLEFRYKT

 

 

Husker du denne artikkelen fra Dagbladet 6. januar?

Husker du eventyret om geitekillingen som kunne telle til 10?

Forstår du bæret av hva disse 2 spørsmålene har med hverandre å gjøre?

——————————————-

 

Eventyret om geitekillingen som kunne telle til 10 er skrevet av Alf Prøysen. Og Alf Prøysen har virkelig ingenting med denne saken å gjøre. Han tenker jeg på som en flott fyr.

Men eventyret hans handler om geitekillingen som teller de andre dyrene mot deres vilje. Jeg husker at de andre dyrene ble redde og oppførte seg litt som om det var vondt å bli telt. Jeg forsto aldri problemet med akkurat det, men jeg skjønte at det var lurt å kunne telle til 10.

Så:

Da jeg skrev om den rungende stillheten fra politietaten i denne saken, nevnte jeg at antallet henvendelser fra politifolk kunne telles på en og en halv hånd. Jeg kan opplyse om at antallet henvendelser fra politifolk nå kan telles på 2. Hender, altså.

1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 henvendelser. Takk, geitekilling! Og politifolk. Dere 10. Som tydeligvis ikke synes det gjør vondt å bli telt. Og det er nå jeg lurer på om jeg har kommet til ny innsikt i livet. Eller ihvertfall i denne saken.

Dere andre, som ikke har tatt kontakt, som ikke har reagert på noen som helst måte. Grunnen er kanskje at dere frykter selve tellingen!

Jeg synes det er litt merkelig. Man skulle tro at politifolk var modigere enn det. At de tålte mer, liksom. Det er jo tross alt opptaksprøver på PHS. Man slipper jo ikke inn hvemsomhelst. Og man utsettes stort sett for en påkjenning eller to innen kort tid etter at man har startet i jobben. Det hører liksom litt med til yrkesvalget.

Men jeg har kanskje misbedømt dette med å bli telt, da. At det bare er de tøffeste av de tøffe som tåler akkurat det. For det er jo forskjell på politifolk også. 

I eventyret er det sånn at de største dyrene viser mest motstand når det gjelder å bli telt. De største med mest ansvar. Kua og oksen er jo foreldre, f.eks, og ledere av flokken sin. Man kunne kanskje tenkt seg at de største var de tøffeste, og at de tøffeste hadde mest ansvar og at de største hadde mest ansvar nettopp fordi de var tøffest. Men man kan jo tenke annerledes også.

I virkeligheten må det foreløpig konkluderes med at det er politilederne som finner det aller mest ubehagelig å bil telt. Og fagforeningen. Og hadde jeg visst at foreningen syntes det med telling var så ubehagelig, så kan det hende jeg hadde droppet å melde meg inn. 

Hadde jeg visst at politiledere tålte så lite kan det godt hende jeg aldri hadde blitt politi heller. Da ville jeg jo følt situasjonen svært utrygg hele veien. Jeg visste heldigvis ikke om denne telleproblematikken før nå, så den såkalte politikarrieren har faktisk føltes ganske bra.

Og det er noe med at man ikke har vondt av det man ikke vet.

Men så er det jo også sånn at man faktisk kan få vondt av det man vet også. Og når man kommer til den erkjennelsen er det nesten så man ønsker seg tilbake til å vite litt mindre.

Men denne følelsen varer heldigvis ikke lenge. For det er mest nyttig å vite, synes jeg. Hvem som tåler og hvem som ikke tåler. Hvem de tøffe er og hvem man ikke kan satse på. Problemet oppstår selvsagt når det nettopp er de med mest tellevegring man er avhengig av å få telt.

Kanskje jeg skal be dem lese eventyret? Den første delen, med beskrivelse av dyrene som gråter og løper sin vei i frykt for å bli telt, kan kanskje benyttes som en slags eksponeringsterapi?

Eventyret har nemlig en lykkelig slutt. Det ender med at ALLE dyrene synes det å bli telt er en fin ting! Og alle forstår at det å bli telt faktisk er lurt. For alle.

Det er kanskje litt rart å be voksne mennesker lese et eventyr for barn. Samma det, bare det virker.

 

lillie.

 

4 kommentarer om “TELLEFRYKT

  1. Da gjelder det bare ikke å gi seg. Jeg har alltid trodd på rettferdighet i vårt demokrati. Dessverre begynner det å røyner på. Jeg hadde håpet at politiledelsen hadde kommet på banen med sitt synspunkt – men stillhet……

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: