NOE ER FRYKTELIG GALT I NORSK POLITI

 

BPnb4uhhBR3

 

 

Overskriften på dette innlegget bør skremme livskiten ut av deg. Og jeg beklager det, på en måte. For jeg liker ikke å skremme folk. Men det er faktisk viktig at du blir skremt nå. Skikkelig skremt. Sånn at du forstår alvoret i dette.

Denne saken har jeg til nå beskrevet i ca. 25 blogginnlegg. Bloggen har passert 15.000 besøkere. Jeg har også figurert i flere artikler i Dagbladet. Og jeg forteller om saken til alle jeg møter på min vei. Så det er mange som vet ganske mye om hvor alvorlig denne saken er.

Og hvis du har vært med hele veien, vet du at saken dreier seg om blant annet politiets fjerning av bevis, politiets rigging av en sak, det at politiet går etter feil person, at politiet inngår avtaler med den andre parten, at det er mektige og rike krefter involvert, at politiet kaster ut den kollegaen som sier ifra om lovbrudd og ansvarsfraskrivelse fra politiledelsen.

Og basert på alt dette er det ikke vanskelig å konkludere med at noe er fryktelig galt med politiets håndtering av denne saken.

Men det er jo ikke bare jeg som varsler om overtredelser og kritikkverdige forhold i norsk politi. Du husker selvsagt Monika – saken. Du husker sikkert også at det var mye «frem og tilbake» og mye rabalder før politiledelsen tok sitt ansvar. Og han som varslet ble ikke akkurat verdens mest populære mann i etaten. Hans situasjon bedret seg vel noe etterhvert, men likevel…

Og du husker kanskje også enda en varsling fra Hordaland, om ressursbruk og prioriteringer i forhold til narkotikasaker. Og han som varslet da ble heller ikke verdens mest populære person.

Og har du lest VG i dag? Enda en varsling i Hordaland politidistrikt. Denne gangen vedrørende HMS – relaterte forhold. Og han som varslet der ble helt tydelig veldig upoulær. Så upopulær at han så seg nødt til å finne en annen jobb.

Og det stopper ikke der. I dagens utgave av Dagens Næringsliv er det en artikkel om enda en varsling. I politiet. I Oslo. Og den varsleren ble truet med personalsak som følge av at han sa ifra.

Og hva forteller alle disse varslingene? De forteller ihvertfall at det fins kritikkverdige forhold i norsk politi. Så kritikkverdige at ansatte velger å si ifra om dem.  Nå er det ikke noe nytt at store organisasjoner har sine utfordringer. Men man må kunne forvente at nettopp politietaten, som faktisk krever veldig mye av alle og enhver der ute, er opptatt av etterrettelighet og kvalitet i alle ledd. Det synes ihvertfall jeg.

Det jeg imidlertid reagerer sterkest på, og som du også bør reagere i forhold til, er politietatens håndtering av de kollegaene som sier ifra og håndteringen av det disse kollegaene faktisk sier ifra om! For et par uker siden sa forskningssjefen i FAFO til Dagbladet at politiet er en versting når det gjelder håndtering av varslinger/varslere.

Og når politietaten tar de menneskene som sier ifra om det kritikkverdige og dermed lar de kollegaene som gjør det kritikkverdige, gå fri. Hvordan kan vi da stole på at politiet ikke også tar de som ikke har gjort noe galt der ute? Det er jo noe med at når politiet snur hele problematikken rundt overfor sine egne kollegaer, så blir man ikke akkurat tryggere på at politiet behandler den enkelte publikummer slik det er ment. For hvorfor i alle dager skal det være forskjell på det?

Og hvis politietaten behandler sine egne på en så hårreisende måte så er det vel ikke vanskelig å tenke seg at politiet behandler en som står utenfor etaten minst like ille?

Og vi har jo allerede ett eksempel på at det har skjedd. I denne saken har politiet så langt tatt den uskyldige og latt den skyldige gå fri. Det er bare et tidsspørsmål før tilsvarende skjer igjen. 

Og det er jo ikke «bare» det at politietaten tar uskyldige kollegaer. Nei, alle eksemplene viser jo at politiledelsen gjør sitt beste i å beskytte det kritikkverdige, også rene lovbrudd fra egne ansatte.

Og hvis politiet beskytter lovbrudd begått av egne ansatte; da kan vel politietaten like gjerne beskytte lovbrudd begått av noen der ute? 

Ser du hvor skummelt det er? Ser du hvordan «alt» blir snudd på hodet? At man ikke lenger kan stole på at politiet forfølger urett? Politiet kan like gjerne forfølge det som er rett og heller støtte opp under det som er urett! Det er jo nettopp det politiet gjør i alle disse varslingstilfellene.

Og det man gjør ofte, blir man god på. Og det man aldri gjør, blir man ikke best i. Så hvis dette er en trend i politiet, da har vi et stort problem. Og med alle disse eksemplene, deriblant mine egne varslinger, hvordan i all verden skal vi få tilbake tryggheten på at norsk politi faktisk gjør det som er meningen?

Hvem skal overbevise deg om det? Jeg kan ikke. Fordi jeg er kjemperedd. Og kjemperedde mennesker er ikke så gode til å overbevise.

Både du og jeg er avhengige av at noen med makt og myndighet kommer på banen nå. Og gjør det som er riktig. Og går etter dem som har gjort det gale. Og lar de uskyldige gå.

Det høres ut som grunnbok i politilære. Eller politilære for dummies. Men det trengs visst.

 

lillie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: