BREV TIL EN TIDLIGERE KOLLEGA

 

 

BPszG6xhsHf

 

 

 

Kjære tidligere kollega.

Vi arbeidet sammen i flere år. Og vi samarbeidet godt. I den perioden oppfattet jeg deg som en dyktig etterforsker, med spesialkompetanse innen avhør. For det har du jo. Spesialutdanning og særskilt erfaring. Jeg overvar flere av avhørene du tok, via videolink til rommet ved siden av. Og jeg tenkte at du var god. Til å ta avhør. At du gikk fram på en måte som gjorde at den enkelte saken ble skikkelig belyst. Og det skal man jo. Når man tar avhør.

Og du har vært involvert i denne saken. Du har hatt en svært viktig rolle, faktisk. Fordi du har tatt avhøret av et av de viktigste vitnene.

Og innsatsen din i denne saken gjør at jeg bare må stille deg et spørsmål:

Hvor i all verden ble det av den etterforskeren jeg tidligere oppfattet som kvalitetsbevisst?

Du er jo helt ugjenkjennelig i dette avhøret. Så hva skjedde?

For å begynne med en slags begynnelse:

For meg er det et mysterium hvordan du har vurdert spørsmålet om din habiliet i denne saken. Som nevnt har vi jobbet sammen i flere år. Vi har også hatt kontakt på fritiden. Vi kjenner hverandre altså godt, både profesjonelt og privat. Hvordan du får dette faktum til å harmonere med at du anser deg som habil i denne saken, kommer jeg aldri til å forstå. Ta gjerne kontakt og redegjør for din tankevirksomhet når det gjelder dette. Jeg lytter mer enn gjerne.

Og så: 

Du, av alle mennesker, vet jo at et vitnes troverdighet er et svært sentralt vurderingstema. Det er jo nettopp dette temaet du vier hver eneste arbeidsdag til. Men i dette avhøret satte du troverdighetstemaet helt på sidelinjen. Det var ikke på sidelinjen engang. Det var langt over, helt uti grøfta. Faktisk.

Hvorfor hadde du ikke fokus på troverdighet akkurat i denne saken?

Du avhørte altså et vitne som fortalte om «ting» som man må anta det er vanskelig å snakke om. Det følger nemlig av selve temaet. Og med vanskelige temaer følger gjerne et visst inntrykk av at temaene faktisk er vanskelige. Å snakke om. For den personen. Som forteller om dem. Hvis det som fortelles er sant, vel og merke.

I dette avhøret var det ingenting som tydet på at vitnet syntes det var vanskelig å snakke, nei. Videobildene viser nemlig noe helt annet. Det virker tvert imot som vitnet syntes det var gøy. Og i min verden harmonerer dette svært dårlig med at man har å gjøre med et troverdig vitne. I en slik sak. Men i din verden, ihvertfall den verdenen du befant deg i der og da, stilte du ingen spørsmål ved dette. I denne saken stilte du ingen spørsmål ved dette. 

Og apropos spørsmålet om troverdighet:

Hvis du tenker tilbake. På det du har lært om avhør. På det du har erfart i tidligere politiarbeid. På det du vet om menneskers adferd. Og psykologi. Der du sitter nå og leser dette;

Vil du si at et vitne som, før avhøret blir gjennomført har lest alle saksdokumentene, er å anse som troverdig? 

Det var jo det som var tilfellet i dette avhøret. Vedkommende du avhørte hadde lest både det ene og det andre dokumentet i forkant. Og det var jo ikke bare det. At vedkommende faktisk hadde lest. Og at vedkommende fortalte om at dokumentene var lest. I avhøret du tok. Det er jo også et faktum at vedkommende du tok avhør av sa at «det var da jeg leste dokumentene at jeg forsto…..» Det sa vitnet til deg. I avhøret. I denne saken.

Så det var altså da vedkommende leste dokumentene at han/hun forsto. Vedkommende forsto altså ikke før det. Og dette fortalte vitnet. I avhøret du tok. Og du er en politiansatt med såkalt spesialkompetanse. Men du stilte altså ingen spørsmål rundt dette. Om påvirkning i forkant av avhør. Ingen. Du syntes dette var helt greit. No problem. Hvordan er det mulig?

Og det stopper jo ikke der. Fordi. Det var jo ikke bare at vitnet hadde lest dokumentene og at det var først under lesing av dokumentene at vitnet forsto. Vitnet fortalte jo også hvordan han/hun hadde fått tilgang til dokumentasjonen. Og hvem var det som hadde gitt ut dokumentasjonen? Jo, det var Noen. Og Noen er som du vet personen som har inngitt selve anmeldelsen. Den falske anmeldelsen. Og Noen har altså foret det vitnet du avhørte med en drøss med dokumenter. Før avhøret. Avhøret du tok.

Og som om ikke dette var nok når det gjelder vurderingen av troverdighet; Vitnet sa på et tidspunkt i avhøret «Noen har fortalt at det har skjedd mer, men jeg husker ikke helt hva.» Du fikk med deg at vitnet sa det, ikke sant? Selvsagt fikk du med deg det. Du var jo der.

Og hva gjorde du med denne opplysningen? Du vet svaret. Du gjorde ingenting.

 

Så jeg spør igjen: Hva skjedde? Hva skjedde med deg? Hvorfor gjennomførte du dette avhøret på en helt annen måte enn jeg vet at du pleier å gjøre? Du vet svaret på dette spørsmålet, og jeg synes du skal stå fram og fortelle. 

Har du forstått hvilke enorme negative konsekvenser det avhøret du tok faktisk har fått? Også for vedkommende du tok avhør av? 

Har du forstått hvilket ansvar du har for at denne saken har blitt som den har blitt?

Ansvaret er stort, tidligere kollega. Og ansvaret er ditt. 

 

 

 

lillie

 

 

  

  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: