KUNSTEN Å TENKE KLART

 

BP-8oQNhYWm

 

Jeg har kjøpt en ny bok. Det er den du ser på bildet. Kjøpt fordi jeg liker å lese og fordi tittelen ikke er den dummeste. Det kan være greit å tenke klart, tenkte jeg. Og hvis det er en kunst, er det sikkert lurt å lære seg den. Tenkte jeg også. 

Jeg har ikke kommet så langt. Så jeg vet egentlig ikke om jeg tenker klarere nå enn før jeg begynte.

Men kapittel 9 har ihvertfall følgende tittel: «Ha ingen respekt for atutoriteter.» Og det er en interessant setning, synes jeg.

Og kapittelets første avsnitt lyder som følger:

«Første bok i Bibelen gjør det klart hva som skjer hvis man ikke lenger adlyder den store autoriteten: Man blir fordrevet fra paradis.»

Og det er et interessant avsnitt. Særlig sett opp mot denne saken. Og sett opp mot andre saker der en person har stått opp imot en annen person, som f.eks. skal ha seg frabedt å bli stått opp imot. Eller et system som forventer at man skal innordne seg. Uansett, liksom. Fordi det er det man gjør. Sånn er det bare. Og hvis en person stiller spørsmål ved hvorfor det bare er sånn, så er svaret egentlig ikke et svar. Det er en handling. Full utfrysing. Fordrivelse fra paradiset, altså.

Nå kan det vel virkelig diskuteres om sfæren rundt Noen er, eller noen gang har vært, et paradis. Men at Noen betrakter seg selv som en autoritet som skal adlydes; det hersker det nok ikke særlig tvil om. Og «hersker» blir et litt ekstra artig ord i denne sammenheng, merker jeg. Du har ihvertfall sett hva Noen er i stand til å finne på mot dem som ikke adlyder. 

Jeg har alltid vært glad i ord. De kan brukes til mye. Og noe av det morsomme med ord, er å finne ut hva de betyr. Hva de virkelig betyr. Fordi det kan være dumt å ta feil av betydningen. «Autoritet», f.eks, har med makt å gjøre. Og Noen har makt. Det vet vi. Men autoritet? 

Autoritet er legitim makt, det. Og oppfattes som rettmessig. Og det er da det begynner å bli trøblete for Noen, tenker jeg. Og det er derfor det er et par stykker som står opp imot Noen nå. Fordi det maktmisbruket Noen har utøvet i denne saken, er nettopp det. Maktmisbruk. Og maktutøvelsen tolereres ikke herfra. Noen er altså ingen autoritet. 

Politiet derimot, må kunne betegnes som en autoritet. Med makt som både er legitim og rettmessig. Politiet skal altså ha makt. Det er bare så himla viktig hvordan makten utøves.

Akkurat slik forholdene er nå, betrakter ikke jeg politietaten som et paradis. Jeg ble fordrevet på et tidspunkt, men det var heller ikke fra et paradis. Det skal imidlertid (igjen) nevnes at jeg har opplevd mye bra i denne etaten. Så det er jo lov å håpe at inntrykket blir bedre igjen etterhvert. 

Så gjenstår det å se om jeg lærer meg kunsten, da. Å tenke klart. Synes forsåvidt jeg behersker aktiviteten ganske greit allerede. Men alle kan sikkert alltid bli bedre. Når det gjelder alt.

Så jeg fortsetter å lese. Snart kommer jeg til kapittelet «Har du ikke noe å si, så la være.» Det tror jeg kanskje jeg hopper over. Jeg føler liksom jeg tenker ganske klart når det gjelder akkurat det. Og at jeg også har forstått fortsettelsen av uttrykket.

At det må bli noe sånt som: «Har du noe å si, så si det. HØYT!»

 

lillie  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

  

 

 

2 kommentarer om “KUNSTEN Å TENKE KLART

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: