LOKKEDAMEN

 

BQGm20NDuQA

 

 

I denne saken har det skjedd så ekstremt mye rart at det noen ganger er vanskelig å huske alt. Det er ihvertfall vanskelig å huske alt det rare på en gang.

I ett av blogginnleggene skrev jeg om beskyldningene som har blitt fremsatt mot meg. Og i dag kom jeg på at jeg har glemt å la deg få vite om en av dem.

Så akkurat da du kanskje trodde at du hadde «hørt alt», så hadde du altså ikke det.

Som jeg har nevnt tidligere, har Noens falske påstander de siste par årene ført til at Noens eks og jeg ikke har kunnet bevege oss fritt rundt omkring i Oslo. Vi har måttet ta våre forholdsregler, ihvertfall hvis vi ville prøve å unngå flere falske beskyldninger. Og det ville vi jo. Det skal ikke stå på innsatsen fra vår side, har vi tenkt.

Så hvis Noens eks f.eks. har hatt en avtale i nærheten av der Noen kunne tenkes å oppholde seg, har han alltid hatt med seg et vitne. Ofte meg. Og noen ganger har vi vært flere. For å kunne være Noens eks` alibi, altså. I tilfelle Noen kom kjørende akkurat da og fikk øye på eks`en. Eller i tilfelle Noens mor kom gående og fikk øye på han. Og rapporterte videre til Noen.

Slik at Noen ikke kunne lage enda en historie. F.eks. om at eks ´ en var observert sammen med alle vennene sine fra Hells Angels og at de hadde landet rett foran Noen. I en UFO.

En av de gangene, da Noens eks hadde en avtale, var jeg på plass. I bil. Utenfor den bygningen der Noens eks hadde et møte. 

Moren min var også der. Hun har faktisk stilt opp som sikkerhetsvakt ved flere anledninger. Man skal oppleve mye rart, tydeligvis. 

Vi satt altså der. Og det var ganske varmt i været. Så vi hadde bildøren åpen. Og bilen sto parkert helt inntil en hustomt. Og ut av huset på tomten kom det etterhvert noen barn. Jenter. Og jentene kom bort til bilen. Og den ene henvendte seg til meg og sa:

«Er det du som er lokkedamen?»

Og jeg sa: «Hva?»

«Er det du som er lokkedamen?» Sa hun igjen. Og jeg svarte nei. Og jeg spurte hva jenta mente med spørsmålet sitt. 

Og så viser det seg altså at Noen har laget en historie om en lokkedame. Som opererer i det aktuelle området. Og damen har med seg en bamse. Og damen viser fram bamsen og prøver å lokke med seg barn. Og en gang lokkedamen hadde prøvd å lokke med seg en jente, hadde Noen «heldigvis greid å redde henne.» Og utifra Noens beskrivelse, lignet lokkedamen altså på meg.

Alt dette fortalte jenta.

Er det ikke flott? Hva Noen får seg til å gjøre? 

Det er jo vanskelig å vite om man skal le eller gråte, egentlig.

Jeg velger helst å le.

Noen ganger litt hysterisk, kanskje.

 

lillie

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: