TANNLEGETIME

 

 

 

BQgUrN7BOkn

I dag var jeg på den årlige sjekken hos tannlegen. Og det føltes så avslappende og fint å sitte i stolen at jeg tenkte «det sier litt.» Om tilværelsen den seneste tiden.

Og da jeg la merke til at han hadde kjøpt nytt røntgenbildeapparat, med en lilla stripe på, tenkte jeg at jeg ikke akkurat har blitt mindre opptatt av detaljer i løpet av de siste par årene.

Men, men. Nok om akkurat det. 

Tannlegen er en fin fyr. Han velger alltid jazzmusikk til arbeidet, og det passer meg bra.

Han fortalte om en annen pasient. Som varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen for noen år siden. Og han ble ikke særlig populær. Han heller. Og det ble slitsomt for han. Så slitsomt at han ble nødt til å lette litt på situasjonen. Gjøre dagene litt enklere å komme igjennom. Så han begynte å drikke. Og han fortsatte å drikke. «Han ble alkis, han.» Sa tannlegen. På sin ganske ujålete måte. 

Så en mann som var i sin fulle rett til å si ifra, og som benyttet denne retten, betalte altså for dette med å utvikle et alkoholproblem. Det er virkelig ikke småtterier. Man kunne jo tenkt seg at det var de som behandlet mannen dårlig, som i ettertid fikk så dårlig samvittighet at de døyvet følelsen med alkohol. Men neida.

Mannen er tørrlagt igjen nå. Men det tok jo sin tid. Og man kan jo bare lure på hva han gikk glipp av. Hvordan livet hans hadde vært hvis han ikke hadde behøvd å bruke både tid og krefter på rus og etterhvert avrusning. 

Man kan også lure på hvordan mannens tilværelse hadde sett ut hvis han ikke hadde varslet. Hadde han fått det bedre da? Underveis? Etterpå? Hvis han hadde fortsatt i samme jobb. Og lukket øynene for den problematikken som var der. Istedenfor å varsle. Hvis han hadde sluttet i jobben. Istedenfor å varsle.

Jeg vet ikke. 

Poenget er at han varslet. Og at det fikk svært alvorlige konsekvenser for han.

Poenget er også at jeg har varslet. Og jeg skjønner at mannen begynte å drikke. Jeg har full forståelse.

Men jeg har ikke tenkt til å gjøre det. Det kan jeg love alle der ute. Inkludert den ene som har igangsatt hele denne saken. Den gleden kommer jeg ikke til å tilby Noen, for å si det sånn.

Da tannlegen fikk vite vi har benyttet over 1 million kroner på advokatutgifter i denne saken, slapp jeg unna tannlegebesøket med fjorårets (litt lavere) takst. Og jeg sa tusen takk.

Og da jeg hadde betalt sa tannlegen; «Nå tar du vare på deg selv.»

Og jeg sa; «DET skal jeg gjøre.»

 

lillie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: