S – REGELEN

 

BQs7f-ohNwc

 

 

Jeg er altså politi. Det er kanskje ikke du.

Jeg har jobbet ganske lenge som etterforsker. Og jeg har etterforsket store, kompliserte og alvorlige saker. Voldtektssaker, andre seksuelle overgrep, drap og drapsforsøk og kjønnslemlestelse. Det har vært heftig. Og det har vært interessant.

Tenker kanskje du synes det er ok med et innblikk i det som skal være et grunnleggende utgangspunkt for ethvert etterforskningsarbeid. Når du får kunnskap om dette blir det kanskje enda mer åpenbart for deg hvor ille denne saken er.

Her kommer presentasjonen av den såkalte S – regelen:

«Søke, sikre, samle spor som sannsynliggjør sakens sanne sammenheng, såvel siktedes skyld som skyldfrihet.»

Mange s´er. Men ingen dum regle hvis man ser litt nærmere på den.

Etterforskeren skal altså lete aktivt etter spor, og dette skal gjøre for å finne sannheten i saken. Og bevis som belyser helheten skal med. 

For å si det enkelt: Etterforskeren skal arbeide for å finne ut hva som faktisk har skjedd. Det er ikke verre enn det. Faktisk.

Og i og med at det ikke er verre enn det, kan man virkelig lure på hva som har foregått i saken her. Hvorfor politiet har valgt å gjøre det så inni hampen trøblete. For de involverte. Og etterhvert, tror jeg, for seg selv.

I denne saken foreligger det faktisk svært mange bevis. Og sånn er det ikke alltid i saker. Noen ganger må en etterforsker faktisk lete hardt for å finne og innhente bevisene. Og i noen saker er det ord mot ord. Og det er vanskelig.

I denne saken er det håndfaste bevis. Skriftlig dokumentasjon. Og politiet har ikke engang behøvd å jobbe særlig hardt for å skaffe til veie dette materialet. Fordi Noens eks har sittet med mye av det hele tiden. Og en god del har Noens eks levert til politiet. Og de bevisene Noens eks ikke har sittet med, har han fortalt politiet hvor de kan finne. Slik at de kunne innhentes. Bevisene altså. Og det er luksus for en etterforsker. Faktisk.

Men i denne etterforskningen ble ikke denne luksussituasjonen foretrukket. Det var tydeligvis om å gjøre å trøble det til. Og droppe S – regelen. Helt. Og en slik arbeidsmetode har jeg faktisk aldri vært borti i løpet av mine politi – år.

For i denne saken ble det ikke søkt. Det ble ikke sikret. Det ble ikke samlet.

Og det ble ikke engang alltid tatt imot. For politiet sa «nei, takk» til flere av de bevisene Noens eks satt med og som han ba om å få levere inn. Til politiet, altså. Og politiet sa «nei» da Noens eks ba politiet innhente flere bevis der Noens eks visste at de fantes.

Så i denne saken var det heller N – regelen som gjaldt. Tydeligvis. Nei, nei, nei, nei, nei. Sa politiet. Nei til å søke. Nei til å sikre. Nei til å samle. Og nei til å finne sakens sanne sammenheng.

Så N – regelen går tydeligvis ut på følgende:

a). Si mest mulig nei (til å finne sakens sanne sammenheng)

b). Forkaste alle bevis som taler imot Noen (og som det er så veldig mange av).

c). Forkaste alle bevis som taler til fordel for Noens eks (som det er minst like mange av).

 

Så hva skal man gjøre da? For å få enkelte politifolk til å ikke benytte N – regelen, men til å huske, forstå og benytte S – regelen?

Grunnkurs i bokstavlære er muligens en god idé?

 

lillie 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: