OPPDATERING

BVKnbdrFoLD

Jeg vet at det er mange nye lesere av bloggen og av Facebooksiden «Justismord i Norge.»

Her kommer en liten oppdatering, også med noe ny info for dere som har vært med en stund.

Denne bloggen kom altså i stand som følge av at politiet i Oslo gjennomførte en så hårreisende dårlig etterforskning i en sak at jeg så meg nødt til å produsere et formelt varsel som tok for seg mine observasjoner. Varselet ble sendt via den formelle varslingskanalen (Ernst&Young) høsten 2016. Etter mye «om og men» fra OPDs side, besluttet endelig politimesteren i Oslo at Majorstuen politistasjons etterforskning av den aktuelle saken skulle granskes eksternt. Mandat ble utarbeidet og gransking ble igangsatt av PwC i mars 2017.

Denne bloggen har så langt ca. 45.000 lesere, og  Dagbladet har hatt flere oppslag om saken.

Og hvem er så varsleren? Altså jeg?

Jo, jeg ble uteksaminert fra Politihøyskolen i 2000 og har vært ansatt i Oslo politidistrikt siden da. Jeg har arbeidet innenfor ordenstjeneste, forebyggende tjeneste og etterforskning. I flere år var jeg ansatt som etterforsker av alvorlige straffesaker ved seksjon for volds – og seksualforbrytelser på politihuset i Oslo. Også i dag jobber jeg som etterforsker i OPD.

Så jeg kan politiarbeid. Jeg kan etterforskning. Jeg kjenner igjen feil i etterforskningen når jeg ser dem. Jeg er en forkjemper for den enkeltes rettssikkerhet. Derfor er jeg en varsler i dag.

Rapporten fra PwC ventes i disse dager.

Noe av det som har vært (og er) ekstremt frusterende med denne saken, i tillegg til at politiet har håndtert den som beskrevet ovenfor, er at det fins så mange mennesker der ute som vet hvor sannheten ligger. Det er så mange som vet at i bunnen for denne saken ligger det en falsk politianmeldelse. Det er så mange som vet at det som påstås i anmeldelsen er så langt fra sannheten som det er mulig å komme.

Og i og med at det er så mange som vet dette er det så himla frustrerende at det ikke er noen som GJØR noe. At jeg står alene og roper. Det burde ikke vært sånn. Det er nemlig mennesker som risikerer å bli svært skadelidende, som følge av all urett som har blitt begått til nå. Og det vet folk. Likevel har «alle» til nå valgt å skygge unna. 

Og ja; jeg skjønner at det kan være ubehagelig å engasjere seg. Og jeg skjønner at det kan være fristende å overbevise seg selv om at man ikke har noe ansvar eller at andre sikkert gjør noe.

Problemet er at det etterhvert kan bli mye mer ubehagelig å oppleve at man BURDE ha foretatt seg noe. Fordi man faktisk kunne ha bidratt positivt. Men fordi man IKKE gjorde noe, bidro man istedet negativt. Gjennom sin passivitet.

OG DA ER DET FOR SENT……

Vi skriver 10. juni 2017. Saken startet 15. mai 2014. Etter omtrent 3 år med viten om alle løgnene er det nå faktisk EN person som har gjort noe. I tillegg til meg. Jeg vet ikke hvem personen er. Men vedkommende har skrevet et anonymt brev. Til en etat som er inne i denne saken. Et lang brev. Og i brevet skisserer personen SANNHETEN. Og sannheten er selvsagt det motsatte av det som hevdes i den falske anmeldelsen.

Det er selvsagt på sin plass å si TAKK! Også TUSEN TAKK! Og det er bare å håpe på at flere henger seg på. Og forteller sannheten. Man kan jo følge vedkommendes eksempel. Og sende et brev. Til politiet, f.eks. Og hvis man lurer på om man skal eller ikke, så kan det kanskje være et tips å kjenne på egen samvittighet….?

Avslutningsvis deler jeg en kommentar jeg fikk på blogginnlegget fra 28. januar 2017. Ikke for å fremheve meg selv, men fordi kommentaren kommer fra en person som «kjenner» meg gjennom politijobben. Og det er viktig for meg at du forstår at jeg er svært opptatt av profesjonalitet og kvalitet i arbeidet. 

«Hei Lill – Karine. Du husker helt sikkert ikke meg, men vi har møttes i jobben. Jeg er ikke politi. Jeg er veldig imponert over kvaliteten i ditt arbeid fra det jeg har sett av deg i jobben, og jeg er helt trygg på at du er hel ved og topp menneske. Jeg har lest meg gjennom hele bloggen din i dag, og jeg tviler ikke et øyeblikk på at det du skriver stemmer. Det er bare så fryktelig, og jeg tenker det finnes ikke ord for å beskrive hvordan du må ha hatt det disse årene. Aldri aldri gi deg!»

Jeg gir meg ikke! Men jeg ønsker meg flere på laget……

 

lillie

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer om “OPPDATERING

  1. Som «gammel» fengselsbetjent så opplevde jeg for en del år tilbake at jeg begynte å føle meg mer og mer usikker på om alle jeg låste inn faktisk fortjente den straffen de hadde fått.
    Dette ga meg store samvittighetskvaler og jeg sluttet.
    Når jeg nå opplever mye av det samme som i saken her ifm. en barnefordelingssak og hvordan min sønn og jeg blir behandlet av rettsvesen, politi, barnevern osv. så er det så uvirkelig og så skremmende at det finnes ikke ord for å beskrive dette.
    Kvinnelig ex’er kan etter min opplevelse komme med hvilke påstander de vil uten at det blir stilt et eneste kritisk spørsmål – alt blir slukt rått !
    Jeg opplever at mannlige ex’er ikke har like lett for dette selv om det helt sikkert finnes flere tilfeller av det også.
    MEN – det som dessverre er aller tydeligst er at penger og makt spiller en stor rolle – dette er mine opplevelser.

    Liker

  2. Så glad for å lese dette å se at noen innen politiet er opptatt av rettferdighet. Samtidig trist på dine vegne. Vet hva du gjennomgår og håper virkelig andre som vet, gjør det de burde og er pålagt å gjøre. Er nok desverre mange slike historier. Lykke til

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: