DET STORE UBEHAGET

 

BbPCETUFMyb

 

 

Denne saken har avdekket mange ubehageligheter. Og til sammen utgjør alle ubehagelighetene et STORT ubehag. Jeg kjenner på det hver dag. Nesten hele tiden. Jeg tror mange kjenner på det. Både de som er direkte involvert i prosessen, og mennesker som stadig blir kjent med den gjennom blogg, avisoppslag og facebookside.

Og i ubehaget ligger både problemet og løsningen. Tror jeg.

Det er ubehagelig at det fins mennesker som er villige til å misbruke og utnytte våre felles systemer. Det er ubehagelig at det fins mødre og fedre som bruker barna som brikker i sitt spill for ramme den andre parten. Det er ubehagelig at politiarbeid i dette landet ikke nødvendigvis utføres på en objektiv og etterrettelig måte. Det er ubehagelig at alt kan kjøpes for penger; f.eks. dokumenter med innhold som ikke stemmer med virkeligheten. Det er ubehagelig at arbeidstakere som sier ifra om kritikkverdige og straffbare forhold blir ansett som illojale og forsøkes fjernet fra bedriften. Det er ubehagelig at mennesker tiltales for handlinger de ikke har begått. Det er ubehagelig at mennesker dømmes for handlinger de ikke har begått. Det er ubehagelig at mennesker soner for handlinger de ikke har begått.

Alt dette er ubehagelig. Og listen med eksempler kan gjøres enda lenger. Og like fullt være svært relevant. Dessverre.

Det STORE ubehaget ligger i at vi ikke kan stole på de systemene som er satt til å tjene hver og en av oss. Systemer med svært mye makt. Systemer som utgjør grunnstrukturen i det norske samfunnet. Systemer som skal støtte og hjelpe oss, som skal korrigere og justere til den enkeltes og til helhetens beste. Systemene som skal kjennetegne vårt samfunn som sivilisert. Vi kan ikke stole på at de opptrer korrekt. Og vi kan ikke stole på at de vil oss vel. Denne saken viser det. Med all tydelighet.

Og tydeligst vises dette når (system)feilene blir avdekket. For hva skjer da? Jo, da starter tildekkingen av feilene. Kritikkverdige handlinger dekkes til ved bruk av enda flere kritikkverdige handlinger. Uretten opprettholdes. Og de med makt og myndighet bryr seg bare om akkurat det. Makten og myndigheten. Til å bestemme. Bestemme at rett ikke skal være rett. Men at uretten skal få regjere.

Fordi det er ubehagelig å innrømme at man har gjort feil. Fordi det er ubehagelig å måtte erkjenne at det systemet man er satt til å tjene ikke fungerer etter hensikten. Fordi det er ubehagelig å måtte innse at det fins andre mennesker som passer mye bedre i den rollen og stillingen man innehar. Fordi det er ubehagelig å måtte stå frem i pressen og redegjøre for sannheten. Fordi det er ubehagelig å bli avkrevd å ta ansvar. Fordi det er ubehagelig å bli konfrontert med spørsmålet om man bør ta sin hatt og gå.

Løsningen tror jeg ligger i å spørre seg hva som er mest – og minst ubehagelig. Og være ærlig med seg selv når man kjenner på følelsen. Til alle som vet at urett har blitt begått, og som lenge har hatt mulighet til å reagere men som ikke gjør det: Hva er mest og minst ubehagelig? At dere, ved deres unnlatenhet opprettholder uretten? At dere, ved å ikke foreta dere noe, er lojale mot en ledelse som arbeider for å tildekke sannheten? At dere, gjennom å ikke reagere, arbeider på tvers av alt det som systemet er ment å representere? Å vite at dere kunne ha gjort noe, men ikke gjør det? Å vite at dere burde ha gjort noe, men ikke gjør det? Å prøve å lure seg selv ved å si «det er ikke mitt ansvar», men å innerst inne vite at det er nettopp det?

Når det gjelder denne saken, forsvinner den aldri. Det eneste man kan justere er måten man forholder seg til den på. En ubehagelig sannhet for enkelte.

 

lillie

 

   

    

3 kommentarer om “DET STORE UBEHAGET

  1. Veldig godt skrevet. Godt noen avslører og beskriver.
    Jeg har selv opplevd mye urettferdighet her i Norge. Urettferdighet som Norge senere nekter på.
    De glemte å sendte meg hjem igjen til München etter endt ferie her som 9 åring.
    Alene uten foreldre, eller andre gode foresatte ble det vanskelig å begynne i norsk skole og bare kunne tysk.
    Men jeg klarte det!
    Jeg hadde noen jeg bodde hos.
    Men det var det.
    Jeg hadde tak over hodet..

    Liker

  2. 90 % går vi for å bruke av venstre hjernehalvdel; Tall, ord og logikk. Det ytre. Hvor blir mennesket av? Vi skal hjernevaskes til å tro at vi er intelligente hvis vi er roboter, styrt av en fjernkontroll. Bygger opp den perfekte fasaden og bruker all energi på å spille ett falskt skuespill. Selve mennesket skal være usynlig, ett stort tabu. Derfor fortrenger vi mye av det sanne, ekte Selvet som det ikke blir tilrettelagt for å leve ut. Vi blir nedlesset av tonnevis av normer, regler, grenser, sperrer og låser. Når vi blir redd våres egne hjerner. Ikke våger å gi oss blaffen. Så fortrenger vi oss selv. Akkurat slik som den ytre makten hjernevasker oss til å gjøre. Hvorfor? Fordi da har vi ikke bygd oss opp gode, ekte og ærlige selvbilder. Da kan vi trykkes ned til å utnyttes og brukes. Slik at toppene kan hevde seg selv. M.a.o så lever vi i ett psykopatisk samfunn hvor den ekte sannheten og ærligheten skal være tabu. Vi må ikke ødelegge fasaden. Da blir vi utstøtt. Så ordren og kommandoen vi får; Putt på dere masken og spill ett falskt skuespill. Ellers, så får dere sparken!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: