Punkt for punkt….

 

BcInsFVlX5t

 

 

 

Det har skjedd mye i saken de siste dagene. Og mer skal komme. Det er viktig å ha kontroll på hele prosessen, og både for eget og andres vedkommende følger nå en oversikt over hva som har skjedd så langt. Punkt for punkt. Jeg får stadig spørsmål om hva som skjedde når og hvem som gjorde hva. Og det er ikke rart, med tanke på alt som har foregått. Denne oversikten vil forhåpentligvis gi svar.

1) Mai 2014: Den famøse anmeldelsen inngis. Den med alle de uriktige påstandene. Majorstuen politistasjon igangsetter den famøse etterforskkningen. Og den går sin veldig skjeve gang, helt utenom alle de regler og rutiner som egentlig skal følges. Politiet uleverer dokumenter til den ene parten i saken, som vedkommende gir videre til sentrale vitner slik at disse kan pugge den uriktige informasjonen før de selv avhøres av politiet. Den nevnte parten avhøres aldri, og vedkommendes påstander blir derfor aldri kontrollert.

2) Sommeren/Høsten 2014: Undertegnede blir sammen med vedkommende som er falskt anmeldt. Plutselig kommer det altså en erfaren politi inn fra sidelinjen. På den tiden er jeg for en periode ute av politietaten, i ferd med å fullføre en annen utdanning ved HIOA.

3) Årsskiftet 2014/2015: Jeg søker meg tilbake til politietaten, og er på jobbintervju på Grønland politistasjon (familievold) og på Majorstuen politistasjon (forebyggende, hvor jeg tidligere var ansatt i flere år). Under mitt jobbintervju på Majorstuen deltar av en eller annen grunn (som jeg nå i ettertid forstår veldig godt) den etterforskningslederen som har ansvar for den saken som alt dette dreier seg om. Selv om hun altså er ansatt på en annen avdeling enn der jeg søkte jobb. Og under intervjuet stiller hun spørsmål med et tydelig mål om å sverte meg, som kjæresten til den mannen som blir etterforsket. Helt sikkert for å sørge for at jeg ikke får jobben. Husk hvor ugunstig det vil være å ha meg tilbake i etaten, med tanke på alt grums som er under oppseiling.

4) Samme dag, etter at intervjuet på Majorstuen er avsluttet (og jeg tenker at DER kan jeg ihvertfall ikke jobbe) ringer lederen ved Grønland politistasjon og mer eller mindre bønnfaller meg om å begynne der så snart som mulig. Jeg får tilbud, og etterhvert skriftlig lovnad, om å bli administrativt tilsatt og innstilt som nr. 1 til fast stilling. Jeg begynner der ca. en uke senere, og allerede første dag på jobb får jeg beskjed om at den ovenfor nevnte etterforskningslederen allerede har oppsøkt politihuset på Grønland og snakket om meg, om den aktuelle saken og om mitt forhold til han som er anmeldt. Enda et forsøk på å hindre min tilbakekomst til politiet, selvsagt. 

5) Etter rådføring med advokat, blir vi anbefalt å melde taushetsbruddet til Spesialenheten. Det blir gjort, og det faller ikke i god jord hos ledelsen på Grønland. Først får jeg kjeft, litt sånn uformelt. Deretter blir det litt mer formelt, og jeg innkalles til møte med nærmeste leder og lederen over der igjen. Og det er da jeg får beskjed om at jeg blir ansett som uegnet til å arbeide i politiet og at jeg likevel ikke vil bli innstilt til den stillingen jeg allerede hadde begynt å arbeide i. Jeg ber om begrunnelse for påstander og avgjørelse, men ledelsen nekter å gi meg en. Jeg ber om referat fra møtet, men ledelsen nekter å skrive et. Mitt navn blir fjernet fra innstillingslisten, de andre rykker et hakk opp, og listen blir sendt til ansettelsesrådet. Jeg klager på dette, og innstillingen returneres til Grønland. Og da kommer politiledelsen opp med en etterkonstruert forklaring om at det hele dreier seg om mangel på penger. Og jeg får beskjed om å innlevere tjenestebeviset. Og jeg står uten inntekt.

6) Våren/Sommeren 2015: Jeg engasjerer advokat, og sammen sloss vi for at jeg skal få tilbake ansettelsesforholdet mitt i Oslo politidistrikt. Og etter flere måneder lykkes vi. Jeg får til slutt beskjed om å innfinne meg på familievoldsavsnittet på Stovner politistasjon (hvor jeg er ansatt den dag i dag).

7) Høsten 2015: Dom i Oslo tingrett, basert på uriktige påstander og Majorstuen politistasjons svært kritikkverdige etterforskning. Og politi/påtalemyndighet bruker opplysninger som de selv vet er feil, for å knuse min samboers troverdighet. 

8) Høsten 2016: Min samboer anmelder de politiansatte som var involvert i etterforskningen, til Spesialenheten.

9) Høsten 2016: Dom i lagmannsretten. Basert på de samme uriktige påstandene og den samme hårreisende politietterforskningen. Og i tidsrommet mellom behandlingen i tingretten og behandlingen i lagmannsretten nekter politiet å gjennomføre noen av de etterforskningsskrittene som blir begjært fra denne siden. Etterforskningsskritt som ville vist at sannheten lå et helt annet sted enn der politiet ønsket at den skulle være.  

10) Oktober 2016: Jeg inngir et formelt varsel basert på det jeg vet om etterforskningen på Majorstuen. Det blir veldig stille fra Oslo politidistrikts ledelse, og jeg må selv finne ut hvor varselet har blitt av. Jeg får beskjed om at det er sendt til gransking, men det viser seg at det er sendt til eksternt firma for å finne ut om mitt varsel i det hele tatt kan karakteriseres som et varsel. Oslo politidistrik er neppe glad for at granskingsfirmaets svar på spørsmålet er JA. Og så blir det stille igjen.

11) Januar 2017: Jeg står frem i Dagbladet. Og da blir det mer fart i sakene. Jeg blir kalt inn til møte hos ledelsen i Oslo politidistrikt. Jeg har selvfølgelig med meg John Christian Elden. Og da får vi beskjed om at ledelsen har «besluttet» å sende hele varselet til ekstern gransking hos PwC. Det blir gjort. Jeg forklarer meg for granskerne. Og så tar det veldig lang tid før de aktuelle politiansatte gjør det samme.

12) Juli 2017: Min samboer må starte soningen av den uriktige dommen, til tross for at granskingen av etterforskningen ikke engang er ferdig. Jeg har ikke noe annet valg enn å kjøre en uskyldig dømt mann til fengselet. 

13) August 2017: PwCs granskingsrapport er klar. Og vi får vite, ad omveier, at den er sendt til ledelsen i Oslo politidistrikt. Og av sikre kilder får vi vite at rapporten knuser Majorstuen politistasjons etterforskning. At det er begått brudd på lovbestemmelser, at de som har foretatt etterforskningen ikke er kvalifisert til det og at nødvendig kvalitetssikring ikke er foretatt. Blant annet. Og vi får vite at personer i Oslo politidistrikts toppledelse instruerer hverandre i å sørge for at Nielsen (jeg), Elden og pressen ikke får innsyn i rapporten. Omtrent samtidig henlegger Spesialenheten saken mot de ansatte ved Majorstuen politistasjon (se punkt 8), UTEN å etterforske den. «Ingen rimelig grunn til å etterforske», påstås det. Elden påklager avgjørelsen til Riksadvokaten. 

14) September 2017: Pressen får tak i rapporten, og publiserer artikler som beskriver sannheten om politiets etterforskning. Så da blir rapportens innhold kjent likevel, mot politiledelsens ønske. 

15) Denne uken: Riksadvokaten tar advokat Eldens klage til følge og beordrer Spesialenheten til å etterforske de politiansatte som har vært involvert i prosessen.

 

Og her er vi nå. Og det er bare å vente på fortsettelsen. Den kommer.

 

lillie

  

 

 

 

 

 

 

 

En tanke om “Punkt for punkt….

  1. Takk for god oppsummering og aller mest at du står støtt og sørger for at denne saken blir kjent. Den lyser rødt som et fyrtårn og vil stå der som et godt eksempel på noe som mange andre i dette landet har opplevd, og forhåpentlig er dette en viktig trekk for å få slutt på slik ukultur blant maktmennesker.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: