«Hadde det ikke vært for Corona …»

«….skulle jeg gitt deg en god klem!»

Dette utsagnet ble jeg møtt med av en butikkansatt for et par dager siden. Midt i disse virustider var det altså en, for meg vilt fremmed person, som entusiastisk fortalte at hun hadde fulgt saken og kampen i lang tid, at hun var imponert over innsatsen og at hun heiet på meg og den fighten jeg har valgt å ta. Dette er ikke første gang jeg har blitt kontaktet av mennesker jeg i utgangspunktet ikke kjenner, og jeg håper virkelig ikke det er den siste. Det å få et klapp på skulderen, et spørsmål om når neste blogginnlegg kommer og en rungende forsikring om at avsenderen følger med videre, er så viktig!

For akkurat som i kampen mot Corona, står vi i dette sammen, folkens! Denne bloggen, og Facebooksiden «Justismord i Norge» hadde ikke på noen måte hatt samme slagkraft hvis det ikke var for alle dere som utrettelig følger med, som kommenterer og diskuterer og løfter meg videre. Og jeg vet jo at mange av dere selv har hatt opplevelser knyttet til (manglende) rettssikkerhet. Dere som ikke har hatt akkurat det, synes (heldigvis) at temaet er så viktig at dere støtter opp likevel.

Og for å trekke noen paralleller til viruset igjen, dere: Noen er allerede smittet, noen er ikke det. Noen har nærstående som er i en av risikogruppene, noen har ikke det. Noen kjenner noen som kjenner noen som ikke vil tåle sykdommen, noen gjør ikke det. Uansett hvilken kategori vi tilhører er det viktig at vi står samlet i kampen. Når det gjelder viruset betyr det å følge de råd og retningslinjer som til en hver tid blir gitt. Og når det gjelder rettssikkerheten i landet vårt betyr det at vi er flere som tør å rette søkelyset mot det som ikke er så bra. Og når de høye herrer forsøker å tildekke, betyr det å sørge for at lyset skinner enda litt sterkere, og når helt inn i de mørkeste krokene.

Jeg har sagt det ørten ganger tidligere, og jeg sier det igjen; Jeg kommer aldri til å gi meg når det gjelder denne saken. Takk for at dere henger med!

(Og når det gjelder bildet øverst på bloggen; Teen fikk jeg av damen jeg nevnte innledningsvis, som erstatning for klemmen. «Ingen passer vel bedre til å bli sammenlignet med Pippi enn du», sa hun. Takk for komplimentet, sier jeg bare.)

lille

Maktspill

Som dere sikkert alle vet er mannen til venstre på bildet leder av Politiets sikkerhetstjeneste.

Politiets sikkerhetstjeneste har ansvar for å ivareta rikets sikkerhet. Hvis man sjekker en stillingsutlysning knyttet til PST, som pr. i dag ligger ute på webcruiter, vil man blant annet se følgende under punktet Personlige egenskaper: «Du må tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering og autorisasjon.» Strenge krav, altså. Og det skal det selvsagt være. Men hvorfor gjelder ikke de samme, strenge kravene for ledelsen?

Så vidt meg bekjent etterforskes Sjøvold fremdeles for tjenestefeil og brudd på våpenloven. Samtidig fungerer han altså som leder for den delen av politiet som håndterer de aller mest alvorlig temaene, og han er den man forventes å lytte til under presentasjonen av den årlig trusselvurderingen. Kan noen fortelle meg hvordan det er mulig? Kan noen også fortelle meg hvorfor ikke flere reagerer på dette?

Som dere ser har jeg lagt inn et bilde av min (foreløpig) siste bok «Maktspill.» Og det er det flere grunner til. For det første har jeg en sterk formening om at svaret på de spørsmålene jeg nettopp stilte, vises i tittelen. Det dreier seg om et maktspill. Det er forskjell på folk. Og makt beskytter makt.

For det andre er det et faktum at Sjøvold spilte en stor rolle i saken som danner grunnlaget for bøkene jeg har skrevet; Det var han som var politimester i Oslo da jeg ble kastet ut av Oslo politidistrikt fordi jeg sa ifra om misligheter begått av andre ansatte. Og mens jeg ble kastet ut, klatret han bare fra en maktposisjon til en annen. Fra noe lokalt (Oslo) til noe nasjonalt (PST). Sagt på en annen måte; Fra mye makt til enda mer makt. Og når man sitter på toppen, kan man styre brikkene i spillet. Derfor ble jeg kastet ut, mens han bare fortsatte.

Jeg synes ikke det er greit, jeg. Og det tror jeg ikke dere synes heller. Derfor fortsetter jeg å skrive. Både for min egen skyld, og deres.

lillie

(U)likhet for loven

De fleste har vel fått med seg «Stålsett – saken» der tidligere biskop Gunnar Stålsett i en årrekke har gitt jobb til en ureturnerbar asylsøker. Dette er straffbart, i følge norsk lov.

Det fins ulike meninger om Stålsetts handling i denne sammenhengen. Sikkert enda flere enn dem som har framkommet i pressen. Jeg nøyer meg med å fastslå at en straffbar handling er straffbar, uavhengig av hvem som begår den. Og det virker det for så vidt som Stålsett er enig i, all den tid han er klar over at det han har gjort ikke er lov, og han gir uttrykk for at han tar ansvar for det han har valgt å gjøre. Han uttrykker i tillegg at han synes lovbestemmelsen er umoralsk, og det har han selvsagt full rett til å mene.

Jeg tror imidlertid ikke denne saken hadde fått de samme presseoppslagene hvis det hadde vært en «vanlig», mer anonym person som hadde brutt utlendingsloven. Eller en annen lovbestemmelse, for den saks skyld. Jeg tror heller ikke politikere og andre fremstående personer hadde gått til det skritt å foreslå LOVENDRING hvis det hadde vært en menigmann som hadde gjort seg skyldig til straff. Tror du?

Og DET er farlig. Fordi det (igjen) viser at det ikke nødvendigvis er likhet for loven i dette landet. Og det kan få svært alvorlige konsekvenser. Og det bringer meg igjen over på saken som er utgangspunktet for denne bloggen. Det er nemlig ikke hvem som helst som har ringt inn en falsk nødmelding til politiet. Det er ikke hvem som helst som har inngitt en politianmeldelse full av løgn og falske påstander. Det er en pengesterk forretningskvinne, med rike og mektige forbindelser. Og i den saken har politiet vist seg å fungere HELT annerledes enn det som følger av lovverk, retningslinjer og vanlig praksis. Det vet jeg, fordi jeg går på jobb i Oslo politidistrikt hver dag, og snart har 20 års erfaring fra politietaten.

Og når uregelmessighetene (mildt ord) har blitt avslørt (av meg), gjennom facebookinnlegg, presseoppslag, bloggskriving og en knusende granskingsrapport utarbeidet av PWC, har politiledelsen reagert med å dekke over. Det har så langt ikke vært snakk om å rydde opp. Og det handler ikke bare om prestisje, det er jeg helt overbevist om. Det handler om HVEM som er i andre enden av denne prosessen, altså i starten. Det handler om HVEM som har satt det hele i gang.

Vi kan ikke ha det sånn. Det kan ikke være ulikhet for loven. Og jeg kommer fremdeles til å gjøre mitt for å sørge for at ulikhet ikke er mulig. Det hjelper imidlertid ikke med en sånn Stålsett – sak. Med mindre noen fokuserer på den, på RIKTIG måte. Noen har allerede gjort det, det har jeg sett i et par presseoppslag. Måtte det bli flere!

lillie

Samme blogg, ny plattform

Hei alle sammen!

Det er lenge siden forrige blogginnlegg. Grunnen til det er at den forrige bloggplattformen ble lagt ned. Dermed tok det litt tid å få overført bloggen til denne nye. Men nå er alt på plass, og jeg kommer til å publisere innlegg jevnlig framover.

For dere som ikke har lest bloggen før; Her er det mye lesestoff for den som ønsker. Også bloggen ble startet på grunn av saken som facebooksiden «Justismord i Norge» bygger på. Vedkommende som satte i gang det hele, altså hun som ringte inn den falske nødmeldingen til politiet og innga den bevisst uriktige anmeldelsen, liker ikke bloggen noe særlig. Desto større grunn til å holde den levende. Man truer ikke sannheten til taushet, for å si det på den måten.

Hyggelig med nye følgere. Håper vi blir enda flere! Kom gjerne med kommentarer og innspill. Fortsatt god søndagskveld.

Lillie

JEG HAR SKREVET BOK!

BqX0WnuAEbo

JEG HAR SKREVET BOK!

Dere som har fulgt med på bloggen og Facebooksiden, vet at det er en god stund siden jeg nevnte muligheten for å skrive bok med utgangspunkt i saken. Og nå har jeg gjort alvor av nettopp det! Jeg har skrevet krim!

Jeg er «hele tiden» på jakt etter nye kanaler for å nå ut med hvor ekstremt viktig det er at politi, rettsvesen og andre offentlige etater ivaretar den enkeltes rettssikkerhet og trygghet. Og denne boken er nettopp en slik ny kanal.

Nå har jeg «jobbet» i forhold til rettssikkerhet i over 4 år, i tillegg til at jeg har utøvet mitt yrke som politi. Jeg ønsker å ha fokus på dette ekstremt viktige temaet også fremover, og dette bokprosjektet en en del av nettopp den planen. Gjennom å kjøpe boken støtter du arbeidet for rettssikkerhet i Norge, da inntektene fra boksalget vil være med på å sikre fortsatt arbeid med temaet.

Den støtten dere der ute viser gjennom å se, like og dele innlegg og filmer på Facebooksiden betyr svært mye, og gjør det mulig å få til positive endringer, til beste for alle. Den siste filmen jeg la ut har blitt sett av 73.000 personer! Nå er det på tide å utvide nedslagsfeltet ytterligere, og dette er du med på ved å kjøpe boken.

Boken kjøpes enklest ved å gå inn på Vipps. Søk opp PASSIAR under «Kjøp og betal.» Skriv fullt navn og full adresse i meldingsfeltet, og du får boken i posten før jul. Boken koster kr. 298 (inkludert frakt.)

 

lillie

  

17.09.2018

 

BOKPROSJEKT

Jeg har tidligere nevnt muligheten for at det kan bli bok av denne prosessen. Nå er jeg i gang med skrivingen, og har opprettet en egen Facebook-side knyttet til dette. Linken følger nedenfor. Lik og del gjerne! Tanken er å få på plass enda en plattform for å sette fokus på det viktige temaet rettssikkerhet. Jeg er også i gang med å finne ut hvordan inntekten fra boksalg kan komme best til nytte i den videre kampen.

https://www.facebook.com/lillkarine/

 

lillie

En liten sommerhilsen

Det har vært stille på bloggen og på Facebooksiden «Justismord i Norge» en stund nå. Som jeg sa i videoen 29. mai; Det skjer en hel del. Det jobbes på mange fronter. Mange personer er involvert. Akkurat nå er vi inne i en venteperiode i og med sommerferien. Men jeg kommer tilbake med mer info så snart jeg kan.

Jeg er altså ikke kneblet. (Noen av dere har lurt på det, nemlig). Tvert imot jobber jeg for tiden med enda en kommunikasjonskanal for å nå ut til enda flere. Merk dere dette, folkens! Og budskapet er stadig det samme: I den såkalte rettsstaten Norge blir mennesker utsatt for alvorlige overtramp fra politi, rettsvesen og andre offentlige instanser. Og det kan få, og får, alvorlige konsekvenser for dem som rammes.

Jeg forsikrer dere om følgende: Hvis noen prøver å kneble meg, roper jeg enda høyere. Fordi temaet er så ekstremt viktig. Og fordi det berører så mange.

Fortsatt god sommer!

lillie  

 

DET ER SNART PÅ TIDE Å AVSLØRE MER!

 

BgeV6PkFdan

 

 

Som jeg har skrevet og sagt mange ganger; Denne saken ble igangsatt av Noen i 2014. I mai. Det er snart 4 år siden. Snart 1460 dager.

Og det er ca. 2 år siden jeg varslet om den falske anmeldelsen, om den falske nødmeldingen til 112, om politiets horrible etterforskning (som er en skam for det viktige etterforskningsfaget), om utlevering av dokumenter, om påvirkning av vitner, om fjerning av dokumenter, om etterforskningslederens brudd på taushetsplikten, om kjøpte dokumenter med uriktig innhold. Kort sagt: Om den totale grusingen av rettssikkerheten.

De som kan, bør og skal klandres i forbindelse med denne saken har altså hatt all tid i verden til å ordne opp. Til å gjøre rett. Til å ta ansvar for sine handlinger og for sine unnlatelser. Det har de som kjent ikke gjort.

Og en gang må nok være nok. Og jeg tror sannelig vi nærmer oss det tidspunktet.

Jeg sitter selvsagt med mye mer informasjon enn den jeg har avslørt til nå. Og den informasjonen er juicy. Ingen tvil om det. Jeg har jo info om hvem og hva og hvor og når. Om navn og titler og stillinger og formuer. Om henvendelser og mailer og brev. Om politiets trenering og unnlatenhet, også i disse dager.

Jeg har lenge hatt en tanke om å la den informasjonen forbli hos meg, mot at «ting» ble tatt tak i og ordnet opp i. Men det er jo grenser for hvor lenge jeg kan tenke sånn.

Så nå begynner jeg å tenke annerledes. Det er på tide, ja kanskje på høy tid, å avsløre mer når det gjelder denne saken. Og begrunnelsen er enkel: Det er faktisk helt nødvendig for vår alles rettssikkerhet.

Kommer snart tilbake.

Fortsatt god søndagskveld!

lillie